Horror 1

-

Det var en mørk og stormfull aften...Greinene pisket mot vinduet mens regnet akkompagnerte med sine dråper av stein mot glasset. Spadene og riven fra sommeren, dunket rytmisk mot stueveggen. Jeg hørte det gjenglemte vannglasset velte med et klirr mot bordplaten derute, før det trillet over kanten. Jeg telte ikke ett sekund engang,før jeg hørte den knusende lyden. I samme øyeblikk, i samme vindkast, smelte mellomdøra seg åpen med et brak! Idet jeg forskrekket reiste meg, ble jeg slått tilbake av trykket. På ufrivillig vei tilbake i sofaen, hørte jeg vinduene som kjempet i mot trekken, men vinden fant sin vei gjennom hver åpne millimeter. Gardinene stod en meter ut fra veggen, før de fanget meg med sin fulle lengdes fangarmer. De var hvite. Steikje fine gardina, forresten. Fra Kid.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Værsågod, bare si det ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

PARANOID

-
De minner meg om noe, de to russiske mennene som på Røros stasjon kommer busende inn på toget og vifter med billettene sine foran ansiktet mitt. Den ene sier på gebrokkent engelsk at jeg sitter på plassen hans. Må si jeg skvetter litt, siden jeg i utgangspunktet var på vei inn i den lille søvnen en pleier når en er på en flertimers tur.. Jeg svarer befippet tilbake at joda, jeg kan godt flytte meg, men sier samtidig at det er jo egentlig et ganske tomt tog så det er absolutt åpent for å sette seg hvor en vil. Egentlig. Men uansett sier jeg meg også villig til å flytte meg. Om det er dèt. Disse russerne har sånn passe kreativt kledd seg ut som sivile i helt nøytrale klær. Men jeg gjennomskuer de nok. Det lukter spion lang vei. Jeg ser meg rundt og kommer til å tenke på den amerikanske damen som gikk AV på Røros. Hun på sin side, har kledd seg ut som en alenemor med ei lita jente på rundt 4 år. Nånei. De lurer nok ikke meg og mitt skarpe blikk. Jeg vet nok hva de har fore! Er det...
Les mer

DUELLING BANJOS

-
Duelling banjos. Brostein, føtter, folk...Han hopper som rett ut av Lucky Luke, like svart formklippet skjegg som den nest største av Dalton-brødrene; -Hei! Deg har jeg sett før på denogden puben for lenge siden! -Det kan jeg ikke huske, sier jeg og går videre, forbi den lange taxikøa, hilser pent på Olav den aller høyeste, mens retningssansen er godt og vel intakt. Påvei hjem mellom folkemassene, noen enslige, litt for fulle. Kjæresteparene som har sitt å stri med etter en lang kveld. Hun sier; -Jeg skulle jo egentlig ha sagt det til deg før.." Han; - Jo, men det var jo allikevel en trivelig kveld, og..."   de fortsetter, en annen jogger lett forbi, dunker lett i skulderen min, motsatt vei. - Ops, sorry. Hun lander på trynet foran de hun skulle rekke. Spøkelses-universitetet smiler blekt mot meg og den aller eldste av bybroene i byen. Vakkert. Småcreepy i settinga. Duelling banjos. - Hva f*n..! Det klirrer når sko treffer glass. Skår utover...
Les mer