PARANOID

De minner meg om noe, de to russiske mennene som på Røros stasjon kommer busende inn på toget og vifter med billettene sine foran ansiktet mitt. Den ene sier på gebrokkent engelsk at jeg sitter på plassen hans. Må si jeg skvetter litt, siden jeg i utgangspunktet var på vei inn i den lille søvnen en pleier når en er på en flertimers tur.. Jeg svarer befippet tilbake at joda, jeg kan godt flytte meg, men sier samtidig at det er jo egentlig et ganske tomt tog så det er absolutt åpent for å sette seg hvor en vil. Egentlig. Men uansett sier jeg meg også villig til å flytte meg. Om det er dèt.

Disse russerne har sånn passe kreativt kledd seg ut som sivile i helt nøytrale klær. Men jeg gjennomskuer de nok. Det lukter spion lang vei.

Jeg ser meg rundt og kommer til å tenke på den amerikanske damen som gikk AV på Røros. Hun på sin side, har kledd seg ut som en alenemor med ei lita jente på rundt 4 år. Nånei. De lurer nok ikke meg og mitt skarpe blikk. Jeg vet nok hva de har fore!

Er dette forvarslet på krig, kanskje? Skurrer ikke dette i bakhodet på mange av oss som i hvertfall har fått med seg noe av det som nå skjer i verden? Er jeg paranoid? Gal?
Jeg er plutselig en motstandskvinne her jeg sitter. Da selvfølgelig også som de andre, kledd i sivil. I ryggsekken har jeg både termos med varm drikke og matpakke med brunost på eget norsk vis. Over fjellet skal jeg også, selv om det blir med et fortgående tog og ikke ski eller timevis-toget som førritia. Ikke for det, gutten med langrennskia som alibi gikk av på Tynset, han. Fort.
Selv om det kanskje er helt naturlig at det er en førjuls skitur som er målet for ham og alt det der, men kan det jo hende han har andre planer også? Motstandsmann, kanskje? En ny IR 11-kar, kanskje? Hvem vet, det er rare tider...
Resten av folkene på toget ser også merkelig avslappet ut. Glor i FB-boksen (skriver de hemmelige meldinger?), leser tilsynelatende en barnehistorie (intruksjoner?)for guttungen eller i det hele tatt later godt og flinkt som om de bare skal på tur og være ordentlig og følge liten-tur-bare-oppskrifta.
Det kan jo hende jeg vil gjennomskue de, uansett hvor gode de ser ut til å være til å late som ingenting.

Russerne må ihvertfall ha skumle hensikter, det er det liten tvil om. De snakker rart og har garantert vært på Røros for å sondere terrenget til neste invasjon. De spionerer i følge nyhetene allerede i Sverige, så hvorfor ikke her?
Den ene har øyne som en alien. Han er det sikkert også. Den andre ser jeg ikke, for han sitter rett bak meg. Men jeg kjenner godt det stikkende blikket i nakken. Er de utenomjordiske forkledd som russere,kanskje? Litt dårlig planlegging, må jeg si. Russere er jo mistenkelige nok her til lands om en ikke skal forholde seg til andre skremmende skapninger også!
Bra jeg skal av toget snart. Og da vet jeg at om det er sånn at de nå har observerert meg som en mulig trussel for deres skumle planer nå, hopper de vel etter, skulle jeg tro.

Lufta i toget er til å ta og kjenne på. Stemningen er tilsynelatende rolig, men her bør en være på vakt. Plutselig kan det skje noe og da er det nok best å være forberedt.
Det er ikke umulig de har pistoler, eller enda verre molotowcoctails på innerlomma, disse to. Ikke for dèt, hun amerikanske "alenemora" har sikkert også lagt igjen eksplosiver under setet hun satt i.
En kan aldri vite noe som helst for sikkert i disse dager.
Åh,nei! Der stampet det nettopp en stor, svart skinnjakke forbi!
Kan det være en tysker?

(publisert i Klassekampen 6.januar 2016)