EvaBs Intermentale Reiser

Intetanende og fredelig til sinns på en lørdags formiddag tok jeg turen over Bakkebrua og inn mot byen for å ordne noen småting som kan gjøre hverdagen lettere for noen og enhver. Jeg syklet rolig og nesten elegant om jeg skal si det selv, mot min destinasjon, svingte forbi der lørdagsjazzen holder til, et par biler og rett over mot gågata. Det kunne høres "ding-ding-ding-dingdingding-ding-ding-ding-dingdingding- whattdoesthefoxsay?"" langt deroppe fra i Nordres øverste sjikt, men jeg tenkte ikke mer over saken før jeg trådde meg rett inn i noen gule sperrebånd med striper på. Fornuftig og fremadrettet som jeg til tider kan være stoppet jeg, løftet saken over meg og min sykkel og begynte å tråkke rett opp gågata på en helt vanlig måte. Jeg kjente det ble litt ensomt midt i gata der og samtidig ble det observert at de fleste andre lørdagsgjengere gikk sidelengs og forbi disse gule stopperne. Jaja, tenkte jeg. Fint med litt plass for seg selv innimellom, og så på e...

MER BEGIVENHETSRIKE DAGER kan en jo også begynne å lete lenge etter, men akkurat dèt trengte jeg vel egentlig ikke i dag. Dagen startet med natten. Eller var det omvendt? I all min person våknet jeg etter 2,45 timers søvn, altså klokka 06.15 hvilket så absolutt ikke var min vane tro og heller ei noen spesiell ære. Min daglige rutine gjorde seg helt av seg selv, kan en vel si. Vel. Etter å ha erkjent at mine øyne ikke lenger ville lukke seg innover mot landet langt der borte og kroppen allerede rent mentalt var på vei opp i de vertikales samfunn, måtte jeg erkjenne at nå, nå var det ikke annet å gjøre enn å følge etter dette kroppsmenasjeriet opp og inn i hverdagen. Sedvanlig nok slo jeg på pc`en på vei inn mot dagens første gjøremål, som de fleste sikkert vil skjønne hva er uten at jeg må utdype i det vide og bred om den saken. Uansett, etter å ha gjort det aller viktigste, skrudde jeg på litt kaffe og slapp mitt trøtte legeme opp i kontorstolen for å gjøre runde to. Som å sjekke mai...