PARANOID
De minner meg om noe, de to russiske mennene som på Røros stasjon kommer busende inn på toget og vifter med billettene sine foran ansiktet mitt. Den ene sier på gebrokkent engelsk at jeg sitter på plassen hans. Må si jeg skvetter litt, siden jeg i utgangspunktet var på vei inn i den lille søvnen en pleier når en er på en flertimers tur.. Jeg svarer befippet tilbake at joda, jeg kan godt flytte meg, men sier samtidig at det er jo egentlig et ganske tomt tog så det er absolutt åpent for å sette seg hvor en vil. Egentlig. Men uansett sier jeg meg også villig til å flytte meg. Om det er dèt. Disse russerne har sånn passe kreativt kledd seg ut som sivile i helt nøytrale klær. Men jeg gjennomskuer de nok. Det lukter spion lang vei. Jeg ser meg rundt og kommer til å tenke på den amerikanske damen som gikk AV på Røros. Hun på sin side, har kledd seg ut som en alenemor med ei lita jente på rundt 4 år. Nånei. De lurer nok ikke meg og mitt skarpe blikk. Jeg vet nok hva de har fore! Er det...