DUELLING BANJOS

Duelling banjos. Brostein, føtter, folk...Han hopper som rett ut av Lucky Luke, like svart formklippet skjegg som den nest største av Dalton-brødrene;

-Hei! Deg har jeg sett før på denogden puben for lenge siden!

-Det kan jeg ikke huske, sier jeg og går videre, forbi den lange taxikøa, hilser pent på Olav den aller høyeste, mens retningssansen er godt og vel intakt. Påvei hjem mellom folkemassene, noen enslige, litt for fulle. Kjæresteparene som har sitt å stri med etter en lang kveld.

Hun sier; -Jeg skulle jo egentlig ha sagt det til deg før.."

Han; - Jo, men det var jo allikevel en trivelig kveld, og..." de fortsetter, en annen jogger lett forbi, dunker lett i skulderen min, motsatt vei.

- Ops, sorry.
Hun lander på trynet foran de hun skulle rekke.

Spøkelses-universitetet smiler blekt mot meg og den aller eldste av bybroene i byen. Vakkert. Småcreepy i settinga. Duelling banjos.

- Hva f*n..! Det klirrer når sko treffer glass. Skår utover brostein.

- Men så ta opp det der, nåda!. Hadde allerede gått forbi. Mannen i døra kikker motsatt vei. Glasset blir liggende. Duelling banjos. Hun lener seg på venninnas skulder, ler og gråter samtidig. Synes alt er dust. Duelling banjos. Han prøver på en kollegasamtale, det må da ihvertfall funke? Hun tier. Smiler pent. Brosteinene er endelig ikke våte av regn nå. Gatelysene er høst-på. Folket sprer seg. Åpner grinda; tar sjansen. For få år siden ble ei jente voldtatt i samme parken. Det var mer bortgjemt da. Det er mer åpent nå. Duelling banjos. Trappa er kortere enn tenkt. Folk er snart hjemme. Jeg også. Nesten som i skogen. Mørkt på trappa. Ingen picnic med døden. Bare vel hjem.

DUELLING BANJOS-dialoger (Statisk, ett bilde, taxikø?)

( Duellerende banjoer, musikken)

- Hei, deg har jeg sett før!

Indre:

( -Hvem er han fyren? Jeg hater slikt skjegg, det ser unaturlig ut, helt komisk)

- Det kan ikke jeg huske.
(- For et bråk, for et kaos. Herregud, kan noen følge den fyren hjem, han greier aldri å komme seg hjem for egen hånd.. Nå vil jeg hjem...)

Hun:

• Jeg skulle jo egentlig ha sagt det til deg før vi gikk ut i kveld.
  Han:
• Jaja, men vi har det jo så koselig når vi er sammen...

(-Hei, kan du ikke se deg for litt,da?!)

-Ops, sorry.

(- Hah, der ser du. En skal ikke ha det for travelt, vet du. Til pass for deg. Knehøne!)

( - Så tomt og øde, likevel en så vakker bygning. MÅ de drikke seg så fulle hver helg? De kjenner det vel på mandag. Brr, jeg får frysninger.) (musikk)

• Hva faen? (ta nå opp det der, da) (musikk)

Gråtende jente:

• Hvorfor måtte HAN komme akkurat da? Peter ble rasende og nå har han....Herregud! (musikk)

Kollegamann:

• Men, om vi altså flyttet den ene pasienten på en annen avdeling, ville det da blitt lettere...åh, du er så pen....

(- så deilig at regnet har tatt slutt, håper det kommer litt høstsol i morgen, det fortjener vi nå. Herregud, bra de tok vekk alle trærne, håper ikke han kommer, må skynde meg opp.) (drar opp nøkkelen)